Hvordan det hele startet
Av Erlend Solberg Rognes
I 2020 gikk jeg Norge på langs, fra Lindesnes til Nordkapp. I forbindelse med dette, ble jeg mer og mer fasinert av det å forflytte seg over lengre strekninger kun ved å bruke kroppen som kilde til fremdrift. I februar 2022 satt jeg på verandaen min i Stavern og så utover sjøen mot Skagerak. Tanken om å ro fra Stavern og over til Danmark slo meg, og jeg klarte ikke å legge fra meg tanken. Jeg satt meg ned med kartverk, kalkulator og værdata for å se om det var mulig å gjennomføre kryssingen over til Danmark på en trygg måte. Etter hvert som jeg studerte satellittbilder og kartverk, lekte jeg meg mer og mer med de forskjellige havområdene i Skandinavia og fant ut at Danmark ble for kort. Jeg studerte svenskekysten, Kattegat, danskekysten og Kielkanalen - en snarvei fra Østersjøen til Nordsjøen.
Med Kielkanalen bak seg kommer man til utløpet av Elben som renner ut fra Hamburg i Tyskland. Jeg følte heller ikke det var naturlig å stoppe der når vakre Nederland begynte å nærme seg såpass, så jeg bevegde meg enda mer vestover på kartet. Forbi De frisiske øyer, i retning Den engelske kanalen forbi Belgia og til slutt kom jeg over Dunkirk, helt nord i Frankrike. Jeg hadde nettopp sett en film med samme navn, som handlet om de alliertes retrett ved begynnelsen av andre verdenskrig. Jeg sammenlignet havnene og strandlinjen på kartet med de jeg hadde sett i filmen, også så jeg at denne havnebyen kunne være starten på noe veldig spennende.
Innenfor havna i Dunkrik var det en sluse som førte inn til et omfattende kanalsystem som gikk videre innover i det franske landskapet. Jeg satt med musikk på øret foran PC’en og fulgte kanalen manuelt gjennom satellittbilder på Google Maps og ble helt opphengt i dette. På forhånd viste jeg ingenting om de franske kanalene, og det ble til kveldens store mål å se hvor kanalene endte. Frankrike er et stort land og det var tydeligvis enormt med kanaler, så det måtte mer enn én kveld til for å studere kanalene via kartet. Et par kvelder senere klarte jeg å navigere meg gjennom hele Frankrike og ned til Marseille i Middelhavet. Jeg ble med én eneste gang besatt av tanken om å ta hele Frankrike på langs i en robåt gjennom kanaler og regulerte elver. Jeg hadde da funnet en potensiell rute fra Norge til Middelhavet, men følte det ble unaturlig å stoppe der også når det er et helt annet kontinent bare litt lenger sør. Så hva er på andre siden av Middelhavet og hva høres mest tullete ut å si at man skal gjøre? Jo, det er jo å si at man skal ro fra Norge til Afrika!
Etter å ha sett hele Europa fra et fugleperspektiv og falt til ro med Nord-Afrika som et endepunkt, som en gjøk på sensommeren (gjøken er en trekkfugl), så gjenstod det bare en ting! Jeg måtte høre med noen som både var dumme nok, motivert nok til å gjøre noe som hørtes dumt ut og som var dumme nok til å investere 2 år av livet sitt til å bli med på å planlegge, gjennomføre og skape en slik opplevelse. Jeg viste med en gang hvem jeg skulle spørre.
Søndag 22. mai 2022 ringte jeg Petter Steen Aksetøy og Morten Nordvik og ba dem om å komme hjem til meg. Jeg la frem ruta og tankene mine, og ga dem 3 uker på å tenke seg godt om før de ga meg et svar.
